Debatten om bruk av digitale verktøy i klasserommet er tilsynelatende utømmelig. Og for all del, klart vi skal diskutere dette grundig, men det får da være måte på svartmaling. Siste utspill som jeg har fått med meg, er en nettartikkel i Sunnmørsposten (21.02.11), der professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda Peder Haug, kommer med noen spenstige påstander om bruk av sosiale medier i skolen.
Artikkelen er nokså uklar på flere punkt, blant annet så går det ikke fram hva slags bruk av sosiale medier det her er snakk om, det skrives bare “denne bruken av sosiale medier” uten en grundigere utdypning. I tillegg mener Haug i følge artikkelen at elevenes læringsløp er såpass krevende “at det ikke er forenelig med å ha oppmerksomheten sin andre steder samtidig”. Jaha? Hvorfor skal elevene ha oppmerksomheten sin andre steder samtidig? Og på hvilken måte er dette knyttet til “denne bruk av sosiale medier”? Her har jeg ramlet av. Det sier seg jo selv at skal man bruke Facebook, chattetjenester eller lignende i klasserommet, så må dette være gjennomtenkt, og inngå i et opplegg som er knyttet til kompetansemål eller opplæring i grunnleggende ferdigheter i læreplanen. På denne bakgrunnen kan sosiale medier være en naturlig del av det vi jobber med i skolen. Det er ikke snakk om noe frislipp der elevene kan gjemme seg bak pc-en for å være i fred der. Hvis det er tilfellet, da dreier det seg om lærere som ikke gjør jobben sin på en god nok måte. Og da er vi over på noe svært viktig, nemlig mangel på klasseledelse – som ikke kan løses med å forby Facebook.
At en del elever lar seg friste til å la være å følge med fordi de heller vil surfe eller chatte, er ingen ny problemstilling, men det kan ikke bety at pc og bruk av/opplæring i sosiale medier skal forbys i skolen. Mange unge bruker mye tid på sine digitale liv, og det er viktig at skolen tar inn over seg denne utviklingen.
Problemet med artikkelen er at man kan få et inntrykk av at bruk av sosiale medier i skolen er uten forankring i den kompetansen elevene faktisk skal tilegne seg. Haug sammenligner undervisningen i skolen med et kor, og uttaler at hvis kormedlemmene er “opptatt på Facebook hele tiden, blir det dårlig med sang”. Ja selvsagt blir det dårlig med sang da. For det var vel strengt tatt ikke sosiale medier som var på repertoaret til koret? Da må korlederen sammen med koret ta ansvar for å få rett fokus. Slik er det også i klasserommet. Sosiale medier kan brukes til mye, men læreren må være klar på når og hvordan dette skal tas i bruk.
Og så til dartpilene. For Haug mener at læringsverdien når man bruker sosiale medier er omtrent lik null. Han påstår at det “meste vi vet om læring strider imot denne bruken av sosiale medier. Elevene kunne like gjerne ha sittet og lest aviser, eller kastet dartpiler”. Ja da så. Nå er jeg ingen professor i pedagogikk, så her er jeg antakelig på tynn is, selv om jeg har lang erfaring som lærer; hva er det jeg burde visst om læring som tilsier at vi ikke kan bruke sosiale medier som en del av undervisningen i skolen?
Bilde: “Darts and cobweb” av Ville Miettinen.
Fra flickrcc: http://www.flickr.com/photos/62223880@N00/214316359






