Dartpiler?


Debatten om bruk av digitale verktøy i klasserommet er tilsynelatende utømmelig. Og for all del, klart vi skal diskutere dette grundig, men det får da være måte på svartmaling. Siste utspill som jeg har fått med meg, er en nettartikkel i Sunnmørsposten (21.02.11), der professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda Peder Haug, kommer med noen spenstige påstander om bruk av sosiale medier i skolen.

Artikkelen er nokså uklar på flere punkt, blant annet så går det ikke fram hva slags bruk av sosiale medier det her er snakk om, det skrives bare “denne bruken av sosiale medier” uten en grundigere utdypning. I tillegg mener Haug i følge artikkelen at elevenes læringsløp er såpass krevende “at det ikke er forenelig med å ha oppmerksomheten sin andre steder samtidig”. Jaha? Hvorfor skal elevene ha oppmerksomheten sin andre steder samtidig? Og på hvilken måte er dette knyttet til “denne bruk av sosiale medier”? Her har jeg ramlet av. Det sier seg jo selv at skal man bruke Facebook, chattetjenester eller lignende i klasserommet, så må dette være gjennomtenkt, og inngå i et opplegg som er knyttet til kompetansemål eller opplæring i grunnleggende ferdigheter i læreplanen. På denne bakgrunnen kan sosiale medier være en naturlig del av det vi jobber med i skolen. Det er ikke snakk om noe frislipp der elevene kan gjemme seg bak pc-en for å være i fred der. Hvis det er tilfellet, da dreier det seg om lærere som ikke gjør jobben sin på en god nok måte. Og da er vi over på noe svært viktig, nemlig mangel på klasseledelse – som ikke kan løses med å forby Facebook.

At en del elever lar seg friste til å la være å følge med fordi de heller vil surfe eller chatte, er ingen ny problemstilling, men det kan ikke bety at pc og bruk av/opplæring i sosiale medier skal forbys i skolen. Mange unge bruker mye tid på sine digitale liv, og det er viktig at skolen tar inn over seg denne utviklingen.

Problemet med artikkelen er at man kan få et inntrykk av at bruk av sosiale medier i skolen er uten forankring i den kompetansen elevene faktisk skal tilegne seg. Haug sammenligner undervisningen i skolen med et kor, og uttaler at hvis kormedlemmene er “opptatt på Facebook hele tiden, blir det dårlig med sang”. Ja selvsagt blir det dårlig med sang da. For det var vel strengt tatt ikke sosiale medier som var på repertoaret til koret? Da må korlederen sammen med koret ta ansvar for å få rett fokus. Slik er det også i klasserommet. Sosiale medier kan brukes til mye, men læreren må være klar på når og hvordan dette skal tas i bruk.

Og så til dartpilene. For Haug mener at læringsverdien når man bruker sosiale medier er omtrent lik null. Han påstår at det “meste vi vet om læring strider imot denne bruken av sosiale medier. Elevene kunne like gjerne ha sittet og lest aviser, eller kastet dartpiler”. Ja da så. Nå er jeg ingen professor i pedagogikk, så her er jeg antakelig på tynn is, selv om jeg har lang erfaring som lærer; hva er det jeg burde visst om læring som tilsier at vi ikke kan bruke sosiale medier som en del av undervisningen i skolen?

Bilde: “Darts and cobweb” av Ville Miettinen.
Fra flickrcc: http://www.flickr.com/photos/62223880@N00/214316359

Nettvett og kildebruk

Kildebruk og nettvett er to viktige elementer som bør inngå i undervisningen i skolen. Når elevene starter i vg1, er kunnskapen deres om bruk av kilder og nettvett ulik. På min skole har vi valgt å kjøre felles kurs for alle klassene, slik at alle får samme opplæring. Ideelt sett skulle disse emnene inngå som en naturlig del av alle fag, men sånn er ikke situasjonen foreløpig. Årsakene til dette kan være mange, og for noen lærere ligger utfordringen i det å integrere bruk av pc bedre i undervisningen. Da vil flere være interesserte i å diskutere problemstillinger omkring bruk av kilder på web, opphavsrett, publisering o.l. Nå er for mange opptatt av pc som et forstyrrende element, og ikke som et verktøyet.

Sammen med skolens bibliotekar, har jeg ansvaret for kurstilbudet i kildebruk og nettvett. Vi har forsøkt å lage en slags progresjon i opplegget, men i vg3 blir det lagt opp til noe repetisjon. I vg1 er kurset lagt til en to-timersøkt, og vi er innom flere tema. Målet er å gjøre elevene oppmerksomme på ulike problemstillinger knyttet til bruk av pc og Internett. Målet er at kursingen av vg1 skal skje så tidlig som mulig i skoleåret, og vi avtaler tidspunkt med aktuelle lærere. Merkelig nok klarte vi å bli ferdige med alle sju vg1-klassene i løpet av september. Innholdet i kurset har vi satt opp her.

Vi er stort sett fornøyd med innholdet, men tror nok vi med fordel kunne hatt en økt til i vg1, slik at vi fikk bedre tid til diskusjon og refleksjon rundt de temaene vi tok opp.

Kursene vg2 og vg3 er vi såvidt i gang med. I vg2 skal vi bruke to økter (fire skoletimer) i hver klasse, og da er opplegget knyttet til en vurderingssituasjon i det aktuelle faget. Det gjør kursene aktuelle, og vi får god til opplæring i søk, hvordan de skal lagre kilder, og kildevurdering. I vg3 fokluserer vi mest på det tekniske (sitat- og henvisningsteknikk blant annet), og dette blir en delvis repetisjon av det vi jobbet med i vg1 og vg2. Opplegget i år er det mest omfattende vi har satt i gang så langt, og det blir mange timer tilsammen for oss som skal ha alle kursene. Kortversjonen av det vi snakker om har vi lagt ut i skolens ressurswiki. Her ligger mye av det elevene trenger å vite om kildebruk, opphavsrett, litteraturliste osv.

Universitetsbiblioteket ved UiB har laget en stilig video om plagiering som passer godt i denne sammenhengen, og vi bruker denne i opplegget til vg3:

Vi skal la elevene evaluere de ulike kursene, og vi håper de får læringsutbytte av våre klassebesøk. Hvis ikke, får vi vel finne på noe ganske annet… … …

Planlegging vg1

Sommerferien er stort sett over, og siden været ikke har vært spesielt supert, så blir det tid til litt planlegging. Kommende skoleår skal jeg blant annet ha norsk i vg1, og denne gangen prøver jeg meg uten lærebok.

For å få dette til på en strukturert måte, skal jeg bruke It’s learning mer aktivt. Dette på tross av at jeg synes It’s er noe knotet. I tillegg er det er viktig å være mer grundig når det gjelder hva som skal vurderes og hvordan, og dette har jeg vektlagt i forslag til årsplan. Tidligere har jeg laget svært omfattende årsplaner, men denne gangen har jeg valgt å fokusere på mål og vurdering. Foreløpig ser planen slik ut:
Årsplan norsk vg1 2010-2011

Tar gjerne i mot kommentarer på planen.

Til hvert emne skal det utarbeides ressurser som legges på fagsiden i It’s learning. Her skal elevene finne lærestoff, informasjon om vurdering, vurderingskriterer og annet. Første del av en slik bibliotekside kan eksempelvis se slik ut:

Hver leksjon skal også inn i planleggeren i It’s learning (sev om den er veldig plundrete å redigere i), slik at det blir mest mulig oversiktlig for elevene. Særlig er dette viktig når vi ikke har lærebok. Kommer til å bruke mye av fagstoffet på NDLA. Synes det er litt vanskelig å finne fram på NDLA, så jeg må ordne ressursene for elevene så langt det lar seg gjøre. Noe av det som er positivt med NDLA, er at fagstoffet kan lastes ned, det finnes på begge målformer, og det kan spilles av som lydfil (som også er nedlastbar). Det gjør at det er lett tilgjengelig for alle elevene.

Så får vi se hvordan det går. En ting er jeg helt sikker på; planen må nok endres flere ganger, fordi det aldri blir helt slik man hadde tenkt på forhånd.

Sommer og veien videre

I år har jeg vært sensor i norsk hovedmål (skriftlig) for første gang. Det var svært lærerikt, men såpass tidkrevende at jeg ikke vet om jeg orker å melde meg til tjeneste neste år.

Men nå er det på tide å tenke framover og jeg har store planer om å nyte sommerferien. Likevel har jeg gjort meg enda flere tanker om neste år, i tillegg til det jeg skrev om i forrige innlegg. Til høsten skal jeg blant annet ha en vg1-klasse i norsk, og denne gangen blir det uten lærebok (- helt frivillig, vi har lærebøker jeg kan bruke). Kommer til å bruke norsksidene på NDLA som lærestoff, og er veldig spent på hvordan det vil fungere. Det finnes skoler der de har erfaring med å bruke NDLA, og en av disse er Hønefoss vgs. Skolen har flere IKT-prosjekt, og disse kan man lese om i denne bloggen (takk til Kirsti Slettevoll for tips på Twitter). Når det gjelder norsk på NDLA, så er en av utfordringene i følge Hønefoss vgs at sidene er litt vanskelige å finne fram i. Det høres ikke bra ut, så det betyr at jeg må bruke tid på å strukturere ressursene slik at elevene lett finner det de skal ha.

For å få til dette har jeg planlagt å bruke It’s learning mye mer enn det jeg har gjort til nå. I løpet av året har jeg prøvd ut den nye planleggerfunksjonen, og selv om den er noe tungvint, så har den flere fordeler. Marita Aksnes har laget en fin gjennomgang av planleggeren i denne videoen:

Planlegger i it´s learning from Marita Aksnes on Vimeo.

I tillegg til bruk av planleggeren, har jeg tenkt å lage biblioteksider til hvert av emnene vi skal jobbe med i norsk. Dette er også en ny funksjon i It’s learning, og den kan være til god hjelp når man vil samle ressurser til elevene. Jeg foretrekker å lage sidene i ‘Mitt bibliotek’, for da kan de brukes om igjen. Da er det også mulig å dele ressurser, slik om Ingunn Kjøl Wiig viser i dette blogginnlegget.

Å lage en side er ikke spesielt krevende, men det tar tid og litt planlegging. Funksjonen finner du under fanen som heter ‘Mitt bibliotek’:

Når du er inne i ‘Mitt bibliotek’, velger du ‘Legg til’:

Den eneste funksjonen jeg har tilgjengelig i ‘Mitt bibliotek’, er ‘Legg til side’. Antakelig er det tenkt at det skal komme flere funksjoner, så vi får vente i spenning. Når vi har valgt å lage en ny side, må vi legge til innhold. Det gjør vi ved å velge ‘Legg til innholdsblokk’.

Her finner vi mange muligheter for hva vi kan legge til på biblioteksiden. Det blir én side til hvert emne jeg skal jobbe med i norsk neste år, og hver side skal inneholde lenker til fagstoff og oppgaver på NDLA, eventuelle filmsnuttter, artikler og annet stoff som jeg mener er relevant, og som elevene skal jobbe med.

Når hver emneside er ferdig, legges den til elevenes fagside på vanlig måte. For å legge sidene ut til elevene, velger vi ‘legg til’ på fagsiden. Det er også mulig å opprette slike sider direkte i hvert enkelt fag, men hvis disse lages i ‘Mitt bibliotek’, kan vi som nevnt bruke dem om igjen, og de kan lett legges ut til flere grupper eller deles. Når vi velger ‘Legg til’, finner vi biblioteksidene under kategorien ‘Klar til å bruke innhold’. Når vi har lagt til, vil den aktuelle siden dukke opp i tremenyen til venstre på fagsiden. Vær obs på at man kan velge startside på elevenes fag. Det kan jo være hendig når man starter med nytt tema eksempelvis. Hvordan man gjør dette forklares i det nevnte blogginnlegget til Ingunn Kjøl Wiig.

I tillegg til vg1 skal jeg også ha en påbyggsklasse i norsk til høsten. Det har jeg ikke hatt før, og det blir spennende. Men nå er det i grunnen ferie, så resten av planleggingen tar jeg i august.

God sommer.

Bilde: a touch of summer av Per Olav Wiberg
Fra: http://www.flickr.com/photos/43446613@N00/3197391354

Planlegge mer


Det ble ikke tid til alt i år heller. Dermed fikk jeg ikke prioritert å reflektere over undervisningspraksisen min i bloggen, slik som jeg hadde planlagt. Så da vet jeg i det minste hva som må gjøres bedre neste år.

I tillegg har jeg som mål å jobbe enda mer mer vurdering i norsk til høsten. Å planlegge undervisningen har jeg et godt grep om, men denne planleggingen må i mye størrre grad også omfatte vurdering. Slik som det er nå, så får elevene vuderingssituasjoner knyttet til de kompetansemålene vi til enhver tid jobber med, men jeg har ikke vært flink nok å bruke undervisningen til å forberede dem på hva slags oppgave de faktisk får.

Og i denne forbindelse ser jeg at de fleste elevene har stort behov for å jobbe med tekstproduksjon. Som oftest har jeg gitt elevene i oppgave i skrive en hel tekst, men det må være bedre måter å gjøre det på. I mars fikk elevene i den ene norskklassen min en skriveoppgave, som de skulle jobbe med i to omganger. Til første innlevering skulle innledning og de to første avsnittene av hoveddelen, i tillegg til en disposisjon for resten av teksten leveres. Dette ble regnet som en underveisvurdering. Så skulle elevene fullføre teksten, og produktet ble sluttvurdert. Ikke noe revolusjonerende opplegg, men jeg oppdaget et par ting som jeg ikke hadde tenkt på. For det første var det ikke alle elevene som skjønte poenget med å jobbe med den samme oppgaven over tid. Og for det andre så var det å lage disposisjon en vrien oppgave for mange. Jeg sa en del om hva jeg mente en disposisjon burde inneholde, men her nådde jeg nok ikke helt fram.

Jeg tror likevel dette er en måte å jobbe på som har mye for seg, men jeg kan ikke lage meg flere vurderingssituasjoner enn det jeg allerede har…. Så her må det planlegging til.

Bilde fra FlickrCC: how to not follow instructions
http://www.flickr.com/photos/53611153@N00/763255266

Oppgitt

Siden dette er min blogg og jeg kan skrive hva jeg vil, så kommer det nå et litt oppgitt hjertesukk som jeg har brygget på en stund. Jeg har nemlig sett meg lei på allskens artikler rundt forbi om pc-ens inntog i skolen, hvor lite gjennomtenkt dette er, hvor forstyrrende pc-en er, og hvor håpløs situasjonen nå er blitt i den videregående skolen.

Digitale læringsressurser som NDLA får gjennomgå, og mange er svært skeptiske til dette. Jeg skjønner ikke hvorfor, og stiller meg bak Kjemikerens undring over konspirasjonsteoriene knyttet til opprettelsen av denne ressursen. Og i kjølvannet av dette, har vi de som er skeptiske til å lese digitale tekster – dvs tekster på nett. Her er jeg ingen ekspert, jeg har ikke en eneste undersøkelse å gjemme meg bak, men det hindrer meg ikke i å mene noe om saken. Leste en artikkel fra Utdanning. no i dag, om at lesing på skjerm ikke er noe særlig. Jepp, det var det jeg tenkte. Fysj og fy til dette digitale uvesenet. Artikkelen er et tydelig spark til de som omtales de “ensidig digitalfrelste”. Lurer på hvem dette er? Jeg er nokså digitalfrelst, men ensidig? Jeg synes vi skal bruke både trykte tekster og digitale tekster i skolen. Det er ikke nødvendigvis slik at det ene utelukker det andre. Og skal man lese på sengen, så er det jo lov å skrive ut….

Men pc i klasserommet er vondt og vanskelig på andre områder også. For det finnes så mange fristelser, og Facebook er den største synderen av alle. Mange lærere ønsker at det blir stengt for bruk av nettsteder av denne typen. Her er jeg grunnleggende uenig. Hvorfor skal vi gjøre det? Det er etter min mening ikke et godt nok svar at elevene er på Facebook i timene altfor ofte, og selvsagt uten lov… Til alle tider har noen elever brukt undervisningtid på å ikke følge med, skrive lapper, drømme, strikke (det var faktisk vanlig i den klassen jeg gikk i på slutten av 80-tallet) osv. Dette er ikke noe vi ønsker i klasserommet, for det blir innmari lite læring av den slags, men å stenge Internett fordi dette er den nye distraksjonen for mange, er etter min mening ikke en god nok begrunnelse for å stenge nettet eller enkelte nettsteder. Nei, vi må bruke tid på å jobbe med hvordan vi skal ta i bruk pc-en og de mulighetene som den representerer. Læreren bestemmer når og hvordan den skal brukes. Enkelt og greit. Og hvordan gjør vi det? Marita Aksnes har noen gode tips i dette blogginnlegget, som er vel verdt å lese.

Jeg ønsker den digitale skolen velkommen, og kan ikke forestille meg å gå tilbake til tiden før elevene hadde egne pc-er. Jeg ønsker meg en mye mer nyansert debatt om mulighetene det nye mediet innebærer, og hvordan vi på en god måte kan integrere dette i undervisningen. Når man våkner opp om morgen og tenker at alt var mye bedre før, er det på tide å ta en grundig gjennomgang av egen praksis!

Bilder og lyd

Vi skal i gang med prosjektuke for alle elevene på skolen, og tema denne gangen er lys. På vg1 skal elevene lage digitale historiefortellinger, og det blir spennende å se hva de får ut av temaet. Jeg har fått i oppdrag å ha noen korte informasjonsøkter om opphavsrett og publisering for vg1 sammen med skolens bibliotekar i forkant av prosjektuka. Det er ønskelig å kunne publisere noen av historiene elevene lager, men da må de kun bruke lyd og bilder som de har laget selv, eller som er lisensiert til denne bruken.

I forbindelse med informasjonsøktene vi skal ha, har jeg samlet noen nettressurser som elevene kan ha nytte av. Jeg har publisert disse på skolens ressurswiki, men tenkte å gjengi listene her, i tilfelle andre har behov for ressurser av denne typen.

Bilder
Det er ofte knyttet begrensninger i forhold til kommersiell bruk når det gjelder bildene.

FlickrCC – Søkbar database med CC-lisensierte bilder.
Stock.XCHNG – Mange av bildene her kan er til fri bruk. Bilder med vannmerket “IStockphoto” koster penger. Klikk inn på bildet for å sjekke lisens.
Everystockphoto – Søkemotor som søker etter bilder til fri bruk.
Wikimedia Commons – Her finns ulike medier som kan brukes. Husk å sjekke lisensiering.
Free Digital Photos – Velge kategori i menyen til venstre. Husk å sjekke lisensiering. Vanligvis er det nok å oppgi hvem som har laget bildet.
Image After – Nok en søkbar database med bilder som kan brukes fritt. Lisensiering for bilder på dette nettstedet finner dere her.
Stockvault.net – Her finnes det mange bilder som kan benyttes. Lisensiering for disse bildene kan dere lese her.

Lyder/musikk
For bruk av lyder og musikk gjelder noen spesielle rettigheter. Det er eksempelvis lov å bruke dette som bakgrunn i film eller lignende, men det er ikke lov å utgi musikken som et eget lydspor på en cd. Vær alltid nøye med å kreditere opphavspersonen(e). Vær obs på at ressursene som oftest ikke kan brukes kommersielt.

Partners in Rhyme – Her finnes lydeffekter til fri bruk. Vær obs på at det finnes mange ressurser på dette nettstedet, men en del av dem koster. Lydeffektene som her lenkes til er gratis.
Multimediabyrån – Her finnes både musikk og lydeffekter som kan brukes fritt.
Fredrik Blom – Musikk til fri bruk – pass på å velge “free use” det er bare disse sporene som kan benyttes fritt, husk å oppgi hvem som har laget musikken.
The Freesound Project – Krever registrering for å laste ned lydspor her, men disse kan fritt brukes. Lydsporene er lisensiert med en egen CC-lisens som heter Sampling Plus 1.0
Soungle – Lyder til fri bruk.
Filmskapare – ljud- och musikarkiv – Musikk og lydeffekter til fri bruk. Vær nøye med å kreditere opphavsperson slik det framgår av nettsiden.
Soundsnap.com – På dette nettstedet kan man laste ned opp til fem gratis lydspor pr måned. Krever registrering.
Mobygratis.com – Dette nettstedet krever registrering, men musikken kan brukes fritt.

Bilde:≈≈≈ ♫
Hentet på FlickrCC: http://www.flickr.com/photos/57917705@N00/129010691

Vurderingstrollet

Jeg er blitt et vurderingstroll! Jeg trodde jeg var norsklærer, men på et eller annet tidspunkt skjedde det noe. Det var ikke meningen, og jeg lurer på om jeg på noen måte kan reversere denne noe nifse utviklingen. For å kunne gi hver elev tre karakterer i norsk, driver vi med vurderinger hele tiden. Er ikke så opptatt av læring lenger, det har vi ikke tid til. Men vurderinger, det er på lista over prioriterte aktiviteter.

Lurer på om jeg må holde meg inne i tida framover. Redd for at jeg ikke lenger skal tåle sollys…..

Bilde: ‘Mad Professor
http://www.flickr.com/photos/26652303@N07/2698412919

Eksamenståke


Et lite studium på 15 studiepoeng har preget den siste tiden, og dermed har det i grunnen vært både bloggtørke og tørke på alle andre områder. Men nå letter eksamenståken, og det er bare en liten hjemmeeksamen igjen (som jeg forhåpentligvis får ta hvis det går bra med de oppgavene jeg har levert). Det tar jammen på å studere, og jeg tar av meg hatten for de som klarer å balansere studier, unger, hjem og jobb samtidig over en lengre periode.

Til den ene eksamensoppgaven måtte vi opprette en wiki til bruk i skolesammenheng. Den skulle fylles med innhold som viste hvordan wikien kunne brukes. Sammen med to kolleger, Linn og Tove, har jeg jobbet med å få klar wikien vår. Wikien hadde jeg opprettet allerede, men da knyttet til et opplegg om kildebruk. Nå har vi utvidet wikien (St. Svithun vgs ressurswiki), og vi er kjempefornøyde med resultatet. Foreløpig er den bare i bruk i geografi og religon og etikk, men vi håper å få sving på norsksidene etter hvert.

Har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har fått fulgt opp elevens blogging i denne perioden, det har blitt for mange jern i ilden. Men håper på massevis av inspirasjon nå som det går mot lysere tider.

Bilde: test sketch
http://www.flickr.com/photos/67707431@N00/388441967

Animasjonsfilmfestival


I et tidligere blogginnlegg skrev jeg om stopmotion-filmer. Nå har vi prøvd det ut på skolen der jeg jobber, og det ble et veldig inspirerende prosjekt. I utgangspunktet var det to klasser på vg2 som skulle delta, men det ble raskt utvidet til å gjelde alle klassene på trinnet.

Elevene ble delt inn i grupper, og oppgaven var knyttet til emnet vi jobbet med, folkediktning. Gruppene skulle lage en moderne versjon av et kjent folkeeventyr, og presentere dette som en animasjonsfilm på maks tre minutter. De fikk noe tid på skolen til dette, resten måtte de gjøre hjemme. Vi presenterte elevene for ulike programmer de kunne bruke, selv har jeg prøvd Frame by Frame for mac, og det fungerte utmerket. Den tekniske biten med å lage filmene gikk greit, på tross av at bare noen få av lærerne hadde kjennskap til dette på forhånd. Noen ganger blir båten til mens man ror i følge kollega Linn, så vi regnet ikke det som noe stort problem.

De følgende ukene var det et yrende liv i norsktimene. Elevene hadde funnet fram gamle legomenn, legobiler og et imponerende antall Barbie og Bratz-dukker med tilbehør. Kreativiteten var imponerende og det var veldig hyggelig å være lærer i denne perioden.

Hver klasse stemte fram de to beste kandidatene fra sin klasse, og de beste bidragene ble vist på en fellessamling for alle vg2-klassene. Der fikk alle elevene stemme på den filmen de likte best. Vinnergruppen ble belønnet med et gavekort på pizza. Det var en stor suksess, og alle elevene satt helt stille (på gulvet!) i to skoletimer mens vi viste bidragene. Vi kommer helt sikkert til å gjenta dette neste år.

Selv om alt gikk bra og elevene koste seg, ser vi at vi har en del områder å jobbe med før vi går i gang med dette neste år. Vi må blant annet være tydeligere på hvilke krav vi stiller til filmene, og diskvalifisere de som ikke holder seg til oppgaven. Eksempelvis så skulle elevene lage filmer på tre minutter, mens vinneren var på omlag åtte. I tillegg må vi ha større krav til lydkvalitet, for her var det litt av hvert. Men når det er sagt, så må det nevnes at elevene har en utrolig evne til å lage rulletekster. I noen tilfeller var rulletekstene bedre enn filmene….. Kanskje vi må dele ut premie for beste rulletekst neste år.

Skal legge ut et eksempel på en av filmene, må bare ordne med tillatelse fra elevene.

Kommentar: Det ble for mange spørsmål omkring opphavsrettigheter i forbindelse med lyd/musikk på de filmene elevene hadde laget, så jeg velger å ikke publisere de aktuelle bidragene i denne omgang. Til neste år må vi være enda nøyere med dette i opplæringsfasen.

Bilde: Glam Girl
Fra http://www.flickr.com/photos/33180748@N08/3164327134